Avansert søk

65 treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut
    • det er viktig å kome til botnar i saka;
    • vi må til botns i kva som har skjedd

botne

botna

verb

Opphav

av botn

Tyding og bruk

  1. setje botn på eller i
  2. nå botnen, ta botn, kome på botnen
  3. ende i ein botn (2)
    Døme
    • dalen botnar
  4. strekkje til, vere nok
    Døme
    • det botnar ikkje pengar hos han

Faste uttrykk

  • botne i
    ha sin grunn i, kome av

teltbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn eller golv i telt

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

såld

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sáld; jamfør (6

Tyding og bruk

open, vid behaldar med holete botn til å reinse frø, korn, sand og liknande i

sediment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

  1. samling av partiklar som er sokne til botn i ei væske;
  2. masse av einsarta partiklar som er avleira i jordskorpa eller på botnen av hav eller innsjø;

trebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. botn av tre
    Døme
    • ei kasse med trebotn
  2. Døme
    • trebotnar frå Holland

dørstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • lakkere dørstokken
  2. brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon eller liknande
    Døme
    • gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet;
    • naboane kom aldri innanfor dørstokken;
    • dei sleppte ingen fotograf over dørstokken

Faste uttrykk

  • trakke/trø ned dørstokken
    vitje svært ofte
    • dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja;
    • eg trakkar ned dørstokken på biblioteket

sengebotn, sengbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn (av småfjøler) i ei seng

havsens

adjektiv

Opphav

opphaveleg genitiv av hav (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til havet
Døme
  • skuta søkk i havsens djup

Faste uttrykk

  • på havsens botn
    på havbotnen
    • sjørøvarskattar på havsens botn