Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

blekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med blekkje (2

Tyding og bruk

  1. lys flekk der borken er hoggen av eit tre (til merke på at det skal fellast)

blekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blekke (2

Tyding og bruk

  1. vindgust;
    veifting
  2. slag, dask

blekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blek, frå gammalengelsk; same opphav som engelsk black ‘svart’

Tyding og bruk

  1. (farga) væske til å skrive med
    Døme
    • skrive med penn og blekk
  2. svart væske som blekkspruten skil ut

blekk 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bleck, blick; samanheng med blikk

Tyding og bruk

tynnvalsa metallplate, særleg av fortinna jern
Døme
  • eit spann av blekk

blekkje 2, blekke 4

blekkja, blekka

verb

Opphav

samanheng med blakk

Tyding og bruk

merkje (med kvit flekk);

blekkje 3, blekke 5

blekkja, blekka

verb

Opphav

av blake

Tyding og bruk

  1. slå, veifte med noko så det blir luftdrag
  2. brenne tjøre av tyrirøter i eit tett rom som ein blæs luft inn i

blekkje 4, blekke 6

blekkja, blekka

verb

Opphav

norrønt blekkja

Tyding og bruk

  1. gje eit slag eller spenn

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

  1. guste, blåse lint
  2. råke med slag eller kast;
    daske til;
    kaste (på)

usynleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan sjå
    Døme
    • usynleg saum i klede;
    • usynleg blekk;
    • tryllekunstnaren gjorde seg usynleg
  2. som ein førestiller seg, men som ikkje kan sansast;
    ulekamleg, abstrakt, tenkt
    Døme
    • vere verna av usynlege hender;
    • vere knytt saman av usynlege band;
    • kjempe mot ein usynleg fiende
  3. som er vanskeleg å leggje merke til;
    Døme
    • kjenne seg heilt usynleg;
    • gjere seg usynleg i folkemengda;
    • lide av ein usynleg sjukdom

trekkpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk