Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
blekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
blekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
lys flekk der borken er hoggen av eit tre (til merke på at det skal fellast)
blink
(
1
I
, 1)
Artikkelside
blekk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
blekke
(
2
II)
Tyding og bruk
vindgust
;
veifting
slag, dask
Artikkelside
blekk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blek
,
frå
gammalengelsk
;
same opphav som
engelsk
black
‘svart’
Tyding og bruk
(farga) væske til å skrive med
Døme
skrive med penn og blekk
svart væske som blekkspruten skil ut
Artikkelside
blekk
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bleck, blick
;
samanheng
med
blikk
Tyding og bruk
tynnvalsa metallplate, særleg av fortinna jern
Døme
eit spann av blekk
Artikkelside
blekkje
2
II
,
blekke
4
IV
blekkja, blekka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
blakk
Tyding og bruk
merkje (med kvit flekk)
;
blinke
(
1
I)
Artikkelside
blekkje
3
III
,
blekke
5
V
blekkja, blekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
blake
Tyding og bruk
slå, veifte med noko så det blir luftdrag
brenne tjøre av tyrirøter i eit tett rom som ein blæs luft inn i
blakre
,
veifte
Artikkelside
blekkje
4
IV
,
blekke
6
VI
blekkja, blekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blekkja
Tyding og bruk
slå
(
2
II)
;
gje eit slag
eller
spenn
råke
(
3
III)
,
treffe
Artikkelside
blekke
2
II
blekka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
nylaging
av
blake
Tyding og bruk
guste, blåse lint
råke med slag
eller
kast
;
daske til
;
kaste (på)
Artikkelside
usynleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje kan sjå
Døme
usynleg
saum i klede
;
usynleg
blekk
;
tryllekunstnaren gjorde seg
usynleg
som ein førestiller seg, men som ikkje kan sansast
;
ulekamleg
, abstrakt, tenkt
Døme
vere verna av
usynlege
hender
;
vere knytt saman av usynlege band
;
kjempe mot ein usynleg fiende
som er vanskeleg å leggje merke til
;
anonym
(
2
II
, 2)
,
usjåleg
(2)
Døme
kjenne seg heilt usynleg
;
gjere seg usynleg i folkemengda
;
lide av ein usynleg sjukdom
Artikkelside
trekkpapir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
papir med stor evne til å suge opp blekk
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100