Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

beskjeden

adjektiv

Uttale

beskjeˊden

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit beskjedent barn
  2. Døme
    • eit beskjedent utbyte

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

sjølvutslettande

adjektiv

Tyding og bruk

som er svært beskjeden;
som held seg heilt i bakgrunnen;
som tek så mykje omsyn til andre at ein sjølv blir nærmast usynleg