Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
bendast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bendast
Tyding og bruk
vri seg
dragast
, stridast
;
stri
(
3
III)
,
streve
trykkje mot kvarandre
Døme
fjølene bendest
gå trått og smått
Døme
det bendest for dei
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
framstille
framstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre fram
Døme
framstille
ein mistenkt for retten
føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap
;
presentere
(3)
Døme
bli framstilt for nokon
gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre
;
illustrere
(1)
;
uttrykkje
;
leggje fram
;
vri til
Døme
diktaren
framstiller
livet og hendingane i bygda
;
målarstykket
framstiller
eit vinterlandskap
;
framstille
noko skjematisk
;
opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
lage til, produsere, fabrikkere
Døme
framstille
plastartiklar
;
papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside
vrien
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vri
(
2
II)
Tyding og bruk
innfløkt
,
vanskeleg
(1)
Døme
ei
vrien
sak
om person: vanskeleg å ha med å gjere
;
umedgjerleg
,
vrang
(5)
Døme
ein
vrien
gjerrigknark
Artikkelside
fordreie
fordreia
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
dreie
Tyding og bruk
gjere annleis
eller
ukjenneleg
;
vri på
Døme
fordreie røysta
;
fordreie sanninga
brukt som adjektiv:
eit fordreidd andlet
Faste uttrykk
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
topologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av matematikken som særleg arbeidar med eigenskapane til objekt som kan endrast,
til dømes
gjennom å vri, vende eller strekkje dei, utan at det endrar dei geometriske eigenskapane
Artikkelside
tort
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
,
av
latin
torquere
‘vri, plage’
;
jamfør
torsjon
Faste uttrykk
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
torsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
torquere
‘vri’
Tyding og bruk
dreiing
(1)
,
vriding
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100