Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i eller sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. halde seg flytande;
    Døme
    • båten vaker fint
  3. drive føremålslaust rundt
    Døme
    • fleire av gjestane berre vakte rundt i gangane
  4. halde seg på ein viss stad eller eit visst nivå
    Døme
    • partiet vakte rundt sperregrensa;
    • temperaturen i vatnet vaker rundt ti grader;
    • løparen vakte bakerst i feltet
Artikkelside

likvake, likvoke, likvòke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å vake over ein død person før gravferda
Artikkelside

voke, vòke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka; av vake (2

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking, vake (1, 1)
  2. samkome som varer gjennom natta
  3. om eldre forhold: gudsteneste kvelden eller natta før ein kyrkjeleg festdag;
Artikkelside

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vake (3

Tyding og bruk

  1. pølseforma vimpel som viser vindretninga
    Døme
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flytar
    Døme
    • vakeren på notet
  3. liten vimpel i mastetoppen på ein seglbåt
    Døme
    • båten har raud vaker
Artikkelside

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er du vaken?
    • eg er lys vaken;
    • spetakkelet utanfor heldt meg vaken i natt;
    • filmen var så keisam at ho sleit med å halde seg vaken;
    • liggje vaken og gruble;
    • døgnet har mange vakne timar
  2. som følgjer godt med;
    Døme
    • ha eit vake sinn;
    • ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å vake over sjuke eller døyande (om natta)
Artikkelside

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. ikkje (få) sove;
    vere eller halde seg vaken
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove;
    • heile natta vakte ho over den sjuke
  2. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over nokon;
    • ein lyt vake over rettane sine;
    • binna vaker over ungane sine
Artikkelside

vake 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. det å halde seg vaken;
    vaking;
  2. samkome som varer gjennom natta;
    jamfør valvake
    Døme
    • halde vake for å sjå på olympiske leikar
  3. om eldre forhold: gudsteneste kvelden eller natta før ein kyrkjeleg festdag;
Artikkelside

vakar

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

person som held seg vaken gjennom natta
Artikkelside

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. bøye (2, 1) eller duvl på garn eller not
Artikkelside