Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kei 2

adjektiv

Opphav

av dansk ked

Tyding og bruk

  1. som kjenner ulyst;
    Døme
    • vere kei av noko;
    • kei og lei
  2. Døme
    • ha det keitt

umon, umonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ verknad;
    Døme
    • det gjer da ingen umon
  2. liten sympati;
    Døme
    • ha umon på noko

ulystkjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av ulyst (1

ulyst 2, ulysta

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stilt lysta;
ulysten, mett
Døme
  • ete seg ulyst

ulyst 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

lita eller inga lyst;
Døme
  • gjere noko med stor ulyst;
  • kjenne ulyst ved noko

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: kara

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim

uhu

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje att lyd frå ugle
    Døme
    • uhu, sa kattugla
  2. brukt for å uttrykkje uhyggje, sorg, ulyst eller liknande
    Døme
    • tenk om vi møter eit gjenferd. Uhu!

uhug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úhugr

Tyding og bruk

Døme
  • kjenne uhug til noko;
  • vekkje uhug hos nokon;
  • det var med uhug ho fortalde det

ugjerne

adverb

Opphav

jamfør gjerne (2

Tyding og bruk

med ulyst;
helst ikkje
Døme
  • eg gjer det ugjerne