Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

terrengløype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løype (1, 2) for terrengløp eller for køyring i (ulendt) terreng

terrengsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk off-road bike

Tyding og bruk

solid sykkel med breie dekk og mange gir som kan brukast i ulendt terreng;

gå over stokk og stein

Tyding og bruk

Sjå: stokk
  1. gå gjennom ulendt terreng
    Døme
    • løypa gjekk over stokk og stein
  2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
    vere ute av kontroll
    Døme
    • prosjektet har gått litt over stokk og stein

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  2. Døme
    • gå med stokk
  3. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  4. (tjukk) stengel på visse planter
  5. langstrekt, rund malmførekomst
  6. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    1. gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    2. skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken

terrengbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som kan køyarst i ulendt terreng

øydemark

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eyðimǫrk

Tyding og bruk

ubygd, audt, ulendt landområde;

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Tyding og bruk

  1. ikkje i stand til (å gjere noko særskilt);
    ikkje kapabel;
    uskikka;
    jamfør arbeidsufør
    Døme
    • han er ufør til gardsarbeid
  2. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er vorten ufør
    • brukt som substantiv:
      • dei kutta i stønaden til uføre
  3. Døme
    • det er uført etter vegen

-lendt

adjektiv

Opphav

av lende (1

Tyding og bruk

som har slikt lende (1 som førsteleddet nemner;
i ord som brattlendt, myrlendt og ulendt

grase

grasa

verb
kløyvd infinitiv: grasa

Tyding og bruk

  1. sanke, rive, skjere gras (med sigd, eller med hendene der det er ulendt)
  2. reinske for (u)gras;
    luke
    Døme
    • grase åkeren