Avansert søk

1944 treff

Nynorskordboka 1944 oppslagsord

ukunst

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter tysk Unkunst

Tyding og bruk

produkt (til dømes eit måleri) som gjev seg ut for å vere kunst, men som ikkje held kunstnarleg mål

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: noko eller nokon som er uynskt;
    skapning som gjer ugagn

Faste uttrykk

  • ukrut forgår ikkje så lett
    noko eller nokon som er uynskt, er ofte seigliva og vanskeleg å bli kvitt

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av spitz ‘skarp, sløg’ og Bube ‘fyr, knekt’

Tyding og bruk

artig, spøkefull kar;
Døme
  • den gamle spissbuben flirte godt

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin vas ‘kar’

Tyding og bruk

behaldar av som blir brukt til å pynt eller til å ha blomstrar i, ofte høg og avlang i glas eller porselen
Døme
  • setje blomstrar i ein vase

tvitydig

adjektiv

Opphav

etter tysk zweideutig

Tyding og bruk

  1. som kan tydast på to (eller fleire) ulike måtar;
    Døme
    • eit tvitydig svar
  2. som har ein skjult tyding som spelar på sex;
    som har ein grov eller slibrig attåtyding
    Døme
    • ein tvitydig vits

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar

tusj

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av fransk toucher, opphavleg ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. flytande fargestoff, tradisjonelt svart, ofte nytta til å teikne med
    Døme
    • teikne med tusj

tusenkunstnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

person som er dugande på mange ulike felt;
person med mange talent og ferdigheiter

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita, brunspragla due (1) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding: kvar av to i eit par som er særs lykkeleg (ny)forelska
    Døme
    • leve som to turtelduer;
    • turtelduene gjekk hand i hand

tilbøyeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk, kanskje etter tysk geneigt

Tyding og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
    Døme
    • ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
    • han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
  2. freista til;
    halle i retning av
    Døme
    • eg er tilbøyeleg til å gje meg;
    • eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett