Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
tusle
tusla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
Døme
tusle
av garde
;
farfar tuslar over tunet
;
det tusla og tasla i krokane
;
tusle seg heim
arbeide smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Døme
tusle på kjøkenet
Artikkelside
tuske
3
III
tuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusle
og
tysje
Tyding og bruk
lyde veikt av noko eller nokon som rører seg
;
rasle, ruske
Døme
det tuskar i halmen
gå sakte og lydlaust
;
rusle
(
2
II
, 1)
,
tusle
(1)
Døme
det tuska ute på tunet
brukt som adverb:
han kom tuskande i mørkret
halde moro, leike seg, fjase
;
flikre
Døme
tuske med jentene
halde på med
;
ståke
(2)
,
sysle
(
2
II)
Døme
tuske med litt ymist
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre rundt føremålslaust
;
vi vandrar hand i hand
;
dei vandra stien heilt til topps
brukt som adjektiv:
han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
gå eller fare frå stad til stad
;
ferdast
(1)
Døme
laksen vandrar
;
ho lét blikket vandre langs stolradene
;
vi lét ungane vandre fritt på tunet
brukt som adjektiv:
vandrande kysttorsk
;
ein vandrande fant
;
han var vandrande spiss på fotballbana
i overført tyding: døy
Døme
ho er gammal og klar til å vandre
om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
Døme
eventyra har vandra frå land til land
;
eg lét tankane vandre
i ord som
vandrefigur
vandrehistorie
vandresegn
brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
Døme
eit vandrande leksikon
;
du er ein vandrande katastrofe
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg
;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
vandre hedan
døy
;
ta kvelden
(3)
han vandra hedan i ein alder av 90 år
vandre inn
flytte frå eit anna land
;
innvandre
;
immigrere
vandre ut
flytte til eit anna land
;
utvandre
;
emigrere
Artikkelside
krins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kring
(
1
I)
Tyding og bruk
ring av personar eller ting
;
sirkelforma bane
;
krets
(1)
Døme
dei stod i små krinsar på tunet
som etterledd i ord som
omkrins
vendekrins
gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser
eller liknande
;
krets
(2)
Døme
i leiande krinsar
som etterledd i ord som
kundekrins
omgangskrins
venekrins
administrativt og geografisk område
;
krets
(3)
Døme
alle dei røysteføre i krinsen
som etterledd i ord som
idrettskrins
skulekrins
valkrins
lukka nett eller system
;
krets
(4)
som etterledd i ord som
straumkrins
Artikkelside
tuntre
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort, gammalt (lauv)tre som står attmed husa i tunet (og som etter folketrua er eit vern for garden)
Artikkelside
tungras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gras som veks på tunet
lang, krypande plante som er rekna for ugras
;
Polygonum aviculare
Artikkelside
tun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tún
;
same opphav som
engelsk
town
‘by’
Tyding og bruk
område mellom og omkring husa på ein gard
eller liknande
;
gardsplass
Døme
gå ut på tunet
;
stå ute på tunet
;
kome til tuns
som etterledd i ord som
gardstun
inntun
uttun
stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
Døme
gå heim i tunet
samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
Døme
ein gard med tre tun
samling av bygningar, institusjonar
og liknande
som etterledd i ord som
bygdetun
helsetun
Artikkelside
umotivert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
motivere
Tyding og bruk
som ein ikkje kan sjå årsaka til
;
utan rimeleg grunn
Døme
ein umotivert antipati
;
han gjekk heilt umotivert til åtak
;
det står ein staur så reint umotivert på tunet
utan vilje eller pågangsmot
;
motlaus
Døme
umotiverte lærarar
;
kjenne seg umotivert føre kampen
Artikkelside
nisse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
Nikolaos
;
kjæleform av
namnet
Nils
Tyding og bruk
i nordisk folketru:
vette
som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
Døme
setje ut graut til nissen
nedsetjande: tufs, tullebukk,
fjompenisse
Døme
ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
julenisse
Døme
nissen kom med pakker til barna
Faste uttrykk
nissen på lasset
noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside
ande
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
andi
Tyding og bruk
luft som ein andar ut og inn
;
pust
(
1
I)
Døme
frisk, dårleg, vond ande
;
dra anden
;
sjå sin eigen ande i kaldt vêr
;
ta anden frå ein
det å
ande
(
2
II
, 1)
, puste
Døme
ha tung ande
lint og veikt luftdrag
Døme
ein ande av vind over tunet
Faste uttrykk
Den heilage ande
i kristendom: eksistensen til Gud som ein del av
treeininga
gje opp anden
døy
den gamle karen gav opp anden til slutt
halde i ande
halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
media held politikarane i ande
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100