Nynorskordboka
ande 2
anda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å andaå ande | andar | anda | har anda | and!anda!ande! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| anda + substantiv | anda + substantiv | den/det anda + substantiv | anda + substantiv | andande |
Opphav
norrønt andaTyding og bruk
- nemne (eit halvdrege ord om)
Døme
- ande eit aldri så lite ord
- gje ein sterk tokke av;vere fylt av (ei kjensle, stemning)
Døme
- huset andar av reinleik og ro
Faste uttrykk
- ande utdøy, slokne
- ho anda ut etter eit langt og rikt liv