Nynorskordboka
stulle
stulla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stullaå stulle | stullar | stulla | har stulla | stull!stulla!stulle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stulla + substantiv | stulla + substantiv | den/det stulla + substantiv | stulla + substantiv | stullande |
Opphav
samanheng med stolle (2Tyding og bruk
pusle, stelle
Døme
- gå og stulle for seg sjølv;
- stulle og stelle;
- han stullar med så mangt