Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
utal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
umåteleg stor mengd
Døme
ramle eit utal gonger
;
butikken sel eit utal ulike typar pasta
;
eit utal menneske samla seg på torget
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
trafikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
italiensk
traffico
‘handel, ferdsel’
Tyding og bruk
straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.
;
ferdsel
Døme
politiet dirigerte trafikken
;
det er størst trafikk på fredagane
;
livleg trafikk på fjorden
som etterledd i ord som
biltrafikk
flytrafikk
kollektivtrafikk
det å sende
eller
frakte noko
til dømes
godstrafikk
tungtrafikk
aktivitet
(1)
Døme
livleg trafikk på torget
;
det er stor trafikk på nettsidene våre
lyssky verksemd
;
jamfør
gatetrafikk
(2)
Artikkelside
torghandlar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som sel varer på
torget
Artikkelside
torg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torg
;
kanskje av
gammalrussisk
torgu
‘marknadsplass’
Tyding og bruk
stor, open plass i by eller tettstad
Døme
møtast på torget
;
demonstrantane samla seg på torget
;
det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
selje blomstrar på torget
;
kjøpe fisk på torget
som etterledd i ord som
fisketorg
grønsaktorg
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
som etterledd i ord som
kulturtorg
servicetorg
Faste uttrykk
bringe/føre til torgs
gjere kjent
;
gå ut med
;
kunngjere
eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs
;
han fører sterke argument til torgs
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
på gater og torg
overalt (blant folk)
det var underhaldning på gater og torg
;
rykta gjekk på gater og torg
Artikkelside
styggjast
,
styggast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggjast
Tyding og bruk
halde seg borte av redsle
eller
mothug
Døme
dei stygdest frå henne
Faste uttrykk
styggjast ved
få uvilje, vemjast ved
dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindra’
,
i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå
tysk
;
av
ledd
Tyding og bruk
mjuk, smidig
;
ledug
(1)
Døme
vere ledig som ein katt
;
ledige klede
;
skrive i ein enkel og ledig stil
brukt som adverb:
springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid
;
ubunden av plikter
eller liknande
;
ledug
(2)
Døme
ei ledig stund
;
det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
ein ledig parkeringsplass
;
ledige stillingar
;
det er ledige plassar i barnehagen
;
maskinen har ledig kapasitet
Faste uttrykk
gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
Artikkelside
gatemat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
street food
Tyding og bruk
mat som blir laga og seld frå ei bu eller ei
matvogn
, og som blir eten på staden
Døme
indisk gatemat
;
selje gatemat frå ei vogn på torget
Artikkelside
styggjast ved
Tyding og bruk
få uvilje, vemjast ved
;
Sjå:
styggjast
Døme
dei styggjest ved tanken på eit gigantisk nybygg på torget
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100