Avansert søk

28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

sitjefot, sittefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fuglefot som har baktåa i høgd med dei tre framtærne og som er godt tilpassa til å gripe om greiner og liknande

spesialtilpassa

adjektiv

Opphav

av spesialtilpasse

Tyding og bruk

som er tilpassa særskilde forhold
Døme
  • eit spesialtilpassa tilbod

undervisning, undervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å undervise eller bli undervist
Døme
  • få undervisning i engelsk;
  • gje undervisning som er tilpassa kvar einskild elev

sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt selr

Tyding og bruk

pattedyr av familien Phocidae som er tilpassa å leve i vatn
Døme
  • to selar var komne heilt inn i fjorden;
  • isen var svart av sel

harmonisk

adjektiv

Opphav

av latin harmonicus; av gresk harmonikos ‘samstemd’

Tyding og bruk

  1. vel tilpassa eller samsvarande;
    likevektig, roleg, fredsam;
    jamfør harmoni (2)
    Døme
    • eit harmonisk heile;
    • vere i ein harmonisk tilstand;
    • eit roleg og harmonisk menneske;
    • harmoniske tilhøve

Faste uttrykk

  • harmonisk mollskala
    mollskala der sjuande trinn er høgd

visningsformat, visingsformat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør format

Tyding og bruk

  1. om film: teknologisk løysing for opptak og framvising av film
    Døme
    • digitale visningsformat
  2. i IT: digitalt format for visning på dataskjerm
    Døme
    • visningsformatet er tilpassa mobilskjerm

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

  1. i økologi: lokal form av ei plante- eller dyreart som er tilpassa forholda på staden
  2. i folkeminnevitskap: lokal form av internasjonal segn eller eventyr

voksduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stoff (2) innsett med ferniss (1) (opphavleg voks)
  2. tilpassa stykke av voksduk (1)
    Døme
    • ha voksduk på kjøkenbordet

spesialverktøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verktøy som er tilpassa ein bestemt bruk