Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
valke
valka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
valka
‘drive fram og attende’
Tyding og bruk
gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg saman slik at det blir tettare og sterkare
;
tove
(
2
II
, 1)
,
tøve
(1)
Døme
valke vadmål
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke ned
trø ned eller presse foten mot underlaget
trakke ned gasspedalen
fornærme,
krenkje
(1)
dei kjente seg trakka ned av sjefen
;
somme er fæle til å trakke ned på andre
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
stolpre
stolpra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå stivt og ustøtt
;
stavre
,
stabbe
(
2
II)
,
stampe
(
2
II
, 3)
Døme
stolpre i høg snø
;
ho stolprar rundt på høge hælar
;
han stolpra ned bakken på glatta
Artikkelside
sjabbe
sjabba
verb
Vis bøying
Opphav
av
sabbe
(
2
II)
Tyding og bruk
stampe, traske
Døme
sjabbe av stad i store støvlar
slabbe, subbe
;
vere uvørden
eller
skiten i åtferd og tale
Artikkelside
trapp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
trappen
‘stige tungt, stampe’
Tyding og bruk
rekkje av steg
eller
avsatsar som fører oppover
eller
nedover til eit anna plan
eller
nivå
Døme
ho gjekk opp
trappa
;
han kom ned
trappa
;
klatre opp ei brei trapp
som etterledd i ord som
gardintrapp
kjellartrapp
rulletrapp
vindeltrapp
avsats framfor inngangsdør
;
tram
Døme
sitje på trappa og vente
;
gå ut på trappa
rekkje av avsatsar som liknar ei
trapp
(1)
;
jamfør
laksetrapp
Faste uttrykk
på trappene
i vente
;
i kjømda
slite trappene hos
kome ofte til
Artikkelside
stange seg
Tyding og bruk
Sjå:
stange
om båt:
stampe
(
2
II
, 4)
i motvind, is
;
støyte
(2)
, dunke
Døme
båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
Døme
bilkøen stanga seg fram
;
dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside
stampe opp av jorda
Tyding og bruk
trylle noko fram av inkje
;
Sjå:
stampe
Artikkelside
stå i stampe
Tyding og bruk
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
;
Sjå:
stampe
,
stå
Døme
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
Artikkelside
stange
stanga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stanga
Tyding og bruk
støyte eller renne skallen eller horna mot noko
;
skalle
(
3
III)
Døme
geitene stanga kvarandre
;
ho stanga hovudet i dørkarmen
;
han stanga ballen i målet
i
overført tyding
: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
Døme
køen stod og stanga
;
stange mot lover og paragrafar
Faste uttrykk
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
stange seg
om båt:
stampe
(
2
II
, 4)
i motvind, is
;
støyte
(2)
, dunke
båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
bilkøen stanga seg fram
;
dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit
fartøy
som gjør det vanskelegare å segle
;
jamfør
stå i stampe
i
overført tyding
: motgang, vanskelege tider
Døme
regjeringa slit i stampesjø
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100