Avansert søk

88 treff

Nynorskordboka 88 oppslagsord

pomeranian

substantiv hankjønn

Uttale

pomereiˊnien eller  pomeraˊnian

Tyding og bruk

miniatyrhund som blir om lag 20 cm høg, med spiss snute, lang og strittande pels og halen i ein krøll over ryggen

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

zorilla

substantiv hankjønn

Uttale

sorilˊla

Opphav

av spansk zorro ‘rev’

Tyding og bruk

afrikansk ilder (1) med svart pels med kvite strekar;
Ictonyx striatus

villsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villisvín

Tyding og bruk

mellomstort dyr i svinefamilien med lange støyttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Døme
  • jakte på villsvin

snøleopard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort rovdyr i kattefamilien som har lysegrå pels med svarte eller grå flekker;
Panthera uncia

tov

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt þóf ‘tøv’

Tyding og bruk

  1. det å filtre saman tekstil av ull eller liknande slik at det blir tjukkare;
    det å tove (2
  2. tråd, tekstil eller liknande som er filtra saman;
  3. tråd, hår, pels eller liknande som er filtra saman;

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede

sølvrev, sylvrev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. variant av raudrev med ein pels av svarte hår som er kvite ytst
  2. eldre, kjekk mann med grått eller sølvkvitt hår
    Døme
    • kven er han sølvreven der borte?

skjeggape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ape (1, 1) med mørk pels og stort, lyst skjegg rundt andletet;
    Macaca silenus
  2. mann med stort (og ustelt) skjegg

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt