Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hork 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hark (2 og herk; opphavleg ‘noko som skrapar, er rutt’

Tyding og bruk

vidjeband, vidjering (til dømes på gjerde eller grind)
Artikkelside

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att
Artikkelside

herk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; samanheng med hark (2

Tyding og bruk

  1. dårlege saker, skrap;
    dårleg gjort arbeid
    Døme
    • dette vart berre noko herk
  2. noko plagsamt
    Døme
    • isjias er noko herk å få
  3. ramp, pøbel
Artikkelside

harkeleg

adjektiv

Opphav

jamfør hark (2

Tyding og bruk

Artikkelside

hark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med harke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er berre noko hark
  2. det at noko går tungt eller trått;
    mødesam gang
  3. veikleik, vesaldom, låk tilstand
Artikkelside

hark 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av harke (3

Tyding og bruk

  1. kremt, host
    Døme
    • det kom nokre host og hark frå salen
  2. harkande lyd
    Døme
    • bilen starta med eit hark
Artikkelside