Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
vindtilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vêr med omsyn til kor mykje det blæs
Døme
vindtilhøva er skiftande mellom dei høge fjella
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
Djevelen
,
Satan
;
Styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
vondskapsfull eller hardhjarta person
Døme
han vart peika ut som den store styggen
lite vakker person
;
person med lite tiltalande utsjånad
Døme
folk ropte styggen etter han
brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
Døme
myggen, den vesle styggen
;
dei høyrde styggen ule i fjella
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
sønnanfjells
,
sønnafjells
adverb
Tyding og bruk
sør for fjellet eller fjella
;
i Noreg: sør for Dovrefjell
Døme
sommaren var bra sønnanfjells
Artikkelside
storslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ageleg
,
drusteleg
,
storfelt
(1)
;
imponerande
;
storslegen
bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv
ei storslått gåve
;
storslåtte hus
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb
gåva var storslått
;
fjella var storslått
Artikkelside
reise
2
II
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reisa
;
kausativ til
III rise
Tyding og bruk
setje i oppreist stilling
;
rette opp
;
setje opp
Døme
reise opp ein stige
;
dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum
;
han reiste seg opp frå sofaen
skaffe til vegar
Døme
reise ein hær
;
dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
setje i gang
;
vekkje
(
3
III)
Døme
ho reiser ein viktig debatt
;
boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
om fuglehund: få fugl til å lette
Døme
hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen
Faste uttrykk
reise bust
bli sinna
;
protestere
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
reise seg
rette seg opp
;
stå opp
han reiste seg frå senga
;
du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
gjere motstand
;
gjere opprør
dei reiste seg mot uretten
kome attende etter eit nederlag
laget reiste seg i andre omgang
stige opp
;
kneise
fjella reiste seg i horisonten
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
kjærleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kærleikr
Tyding og bruk
varm, inderleg kjensle for nokon eller noko
;
elsk
,
godhug
Døme
alle barn treng kjærleik
;
vise kjærleik og omsorg
;
kjærleik til heimen
;
Guds kjærleik
varm, inderleg kjensle for eit menneske ein elskar og er seksuelt tiltrekt av
;
elskhug
Døme
sanseleg kjærleik
;
få kjærleik til nokon
;
kjærleik ved første blikk
levande, glødande interesse for noko
Døme
kjærleik til bøker
;
kjærleiken til fotballen
gjenstand for romantisk kjensle eller varm interesse
Døme
finne sitt livs store kjærleik
;
fjella i Jotunheimen var den store kjærleiken hans
Faste uttrykk
fri kjærleik
erotisk kjærleik utanfor ekteskap eller fast forhold
kjærleik gjer blind
kjærleik tek dømekrafta og fornufta frå eit menneske
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
ulykkeleg kjærleik
kjærleik som ikkje blir gjengjeld
Artikkelside
gryte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
;
samanheng
med
grjot
Tyding og bruk
kar til å koke
eller
steikje i
Døme
ei gryte med kjøtsuppe
;
dei sette gryta over open eld
gryterett
Døme
restematen blir nytta i ei gryte
avrunda søkk i terrenget
Døme
byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
små gryter har òg øyre
også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gap
Tyding og bruk
open (stor) munn
Døme
sjå rett inn i gapet på dyret
brei eller djup opning
;
svær kløft
Døme
gapet mellom fjella
stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve
;
kløft
(4)
Døme
gapet mellom fattige og rike aukar
;
gapet mellom inntekter og utgifter
ablegøye
,
leven
,
moro
(
1
I)
,
fleip
,
ap
(
2
II)
,
narr
,
skjemt
(
1
I)
Døme
fare med gap
;
gjere noko på gap
Faste uttrykk
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100