tuske 1
tuska
verb
Opphav
frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’Tyding og bruk
- drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
Døme
- han tuska med reiserekningane
- drive med, ofte på si eller i skjul
Døme
- ho tuskar litt med folkemusikk;
- tuske i faget
Faste uttrykk
- tuske til segskaffe seg på uheiderleg vis;
lure til seg- ho tuska til seg det finaste kontoret;
- tuske til seg millionar