Nynorskordboka
tjuv
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tjuv | tjuven | tjuvar | tjuvane |
Opphav
norrønt þjófrTyding og bruk
- person som stel eller har stole noko
Døme
- tjuven angra seg og leverte tilbake tjuvgodset;
- tjuv trur at kvar mann stel
- som etterledd i ord som
- innbrotstjuv
- lommetjuv
- stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
Døme
- tjuv i lyset