Artikkelside

Nynorskordboka

tjuv

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein tjuvtjuventjuvartjuvane

Opphav

norrønt þjófr

Tyding og bruk

  1. person (eller dyr) som stel eller har stole noko
    Døme
    • innbrotstjuv;
    • lommetjuv;
    • tjuv trur (at) kvar mann stel;
    • skjora er ein tjuv
    • særleg i ordtak, med svekt tyding: kjeltring, skurk
      • ein hengjer dei små tjuvane og lèt dei store gå fri
  2. stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
    Døme
    • tjuv i lyset