Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som verkar livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    1. avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    2. i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

i slekt med

Tyding og bruk

Sjå: slekt
  1. i familie med
    Døme
    • vi er i slekt med dei langt ute
  2. av liknande type
    Døme
    • rocken er i slekt med bluesen

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

blues

substantiv hankjønn

Uttale

blus

Opphav

av engelsk blue ‘melankolsk, nedtrykt’

Tyding og bruk

  1. musikksjanger med melankolske tekstar og bruk av blå tonar
    Døme
    • akustisk blues;
    • elektrisk blues;
    • bluesen oppstod på landsbygda i dei amerikanske sørstatane
  2. melodi i sjangeren blues (1)
    Døme
    • høyre ein blues frå New Orleans