Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
108 treff
Nynorskordboka
108
oppslagsord
ære
2
II
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
syne stor vyrdnad eller
ære
(
1
I
, 1)
Døme
du skal ære far din og mor di
;
ære minnet etter far sin
halde heilag
;
tilbe
,
dyrke
(
2
II
, 3)
Døme
elske og ære Gud
;
elske og ære sin ektefelle
Artikkelside
ære
3
III
æra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
av
år
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om korn: vekse og mognast godt
Døme
det ærer godt
–
det teiknar til god avling
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg omdøme
;
ry
(
1
I
, 2)
,
gjetord
(2)
,
beundring
Døme
vinne ære
;
trå etter rikdom og ære
;
det står mykje ære på spel
teikn på vyrdnad eller påskjøning
;
ærevising
,
heider
,
hyllest
Døme
det var ei stor ære å få ei slik utmerking
;
ha den tvilsame æra av å bli utskjelt
;
kjenne det som ei ære å bli spurd
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
,
ærekjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
få erstatning for tapt ære
;
krenkje æra til nokon
;
setje æra si inn på noko
søme
(
1
I)
,
anstendigheit
Døme
ikkje ha ære i livet
;
eg er ein mann av ære
i høgtideleg lovnad:
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon)
;
beine
(
1
I
, 1)
,
teneste
(1)
Døme
gjere nokon ei ære
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på
rose eller hylle (nokon)
dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
gå på æra laus
ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
dei dårlege resultata går på æra laus
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
på ære og samvit
brukt som høgtideleg lovnad
eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
til ære for nokon
for å heidre eller hylle nokon
monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka
;
songen er til ære for deg
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
ære vere
brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn
Artikkelside
æring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
ære
(
3
III)
Tyding og bruk
årsvekst
,
grøde
(
1
I)
Artikkelside
ærevising
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
;
bokmål
æresbevisning
Tyding og bruk
noko som blir gjort eller gjeve for å
ære
(
2
II
, 1)
nokon
;
utmerking
(2)
Døme
prisen er ei stor ærevising
;
gjennom yrkeslivet fekk han mange medaljar og andre ærevisingar
Artikkelside
vanære
2
II
vanæra
verb
Vis bøying
Opphav
av
van-
og
ære
(
2
II)
Tyding og bruk
føre
vanære
(
1
I)
over
;
fornærme, krenkje
Døme
vanære slekta med åtferda si
brukt som adjektiv:
ei vanærande skulding
Artikkelside
love
4
IV
lova
verb
kløyvd infinitiv:
lova
Vis bøying
Opphav
norrønt
lofa
;
samanheng med
lov
(
3
III)
Tyding og bruk
rose
(
3
III)
,
prise
(
3
III
, 1)
,
ære
(
2
II
, 2)
Døme
Gud vere lova
Artikkelside
heidre
heidra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heiðra
Tyding og bruk
vise
heider
;
ære
(
2
II)
;
vyrde
(
2
II
, 1)
Døme
han vart heidra med Kongens fortenestemedalje
;
du skal heidre far din og mor di
Artikkelside
dyrke
2
II
dyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrka
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med jord for å få avling
Døme
dyrke jorda
;
dyrke opp nytt land
brukt som adjektiv
garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde
;
avle
(
2
II
, 1)
Døme
dyrke korn
;
dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag
;
ære
(
2
II
, 2)
Døme
dyrke avgudar
akte
(3)
,
beundre
(2)
,
forgude
Døme
vi dyrkar idrettsheltar
odle
(2)
,
utvikle
Døme
dyrke ein hobby
;
vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100