Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 119 oppslagsord

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung (1)
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ungdoms mot, ihuge;
    • barndom, ungdom, manndom og alderdom
  2. tidsrom da ein er ung (1)
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom (var det slik)da eg var ung
  3. ung (1) person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar;
    • ungdomanedei unge, ungdomen
  4. kollektivt: unge folk
    Døme
    • idrettsungdom(en);
    • skuleungdom(en);
    • ungdomen i bygda;
    • ungdomen i dag;
    • tilbod til barn og ungdom;
    • mykje staut ungdom

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og ordeni rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på turhalde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-returfram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

trusfelage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med same (religiøse) tru
Døme
  • han er trusfelagen min

teori

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin theoria av; gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. meining, hypotese framsett for å forklare (dei allmenne, djupare årsakene til) eit visst tilhøve
    Døme
    • relativitetsteorien;
    • teorien om klimaendringar;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. (framstilling av) grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller kunst;
    motsett praksis
    Døme
    • mekanisk teori;
    • sosialistisk teori

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa område;
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet;
    • det var feil fleire stader i boka;
    • smørje salve på den vonde staden
  2. hus;
    lokalitet, område som ein søkjer til
    Døme
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere;
    • dei går aldri nokon staddei held seg heime
  3. Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • reise inn til stadentil (kjernen i) byen;
    • vere av dei mektige på staden;
    • vere til stadesnærverande
  4. Døme
    • tenk deg i min stad;
    • gje noko anna i staden
  5. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • dra av stad
    leggje i veg, reise
  • ein viss stad
  • på same staden
    i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare; forkorta sst.
  • til stades
    på staden;
    i overført tyding: tilgjengeleg
    • fyrsten var sjølv til stades;
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades

sped

adjektiv

Opphav

samanheng med spe (2

Tyding og bruk

    • ein sped kropp;
    • ei sped røyst
    • ei sped spire
  1. tidleg(aste)
    • i min spedaste barndom
    • eit spedt foredrag;
    • det var spede saker

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. (vekt)stong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong, handtak til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap(sdel), maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • girspak;
    • flykapteinen sat sjølv ved spakenstyrte sjølv flyet;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med beteninga av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gang bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane