Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
508
oppslagsord
nissen på lasset
Tyding og bruk
noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
;
Sjå:
lass
,
nisse
Artikkelside
lass
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlass
;
samanheng
med
lade
(
2
II)
Tyding og bruk
masse eller mengd som eit køyretøy er lasta eller kan lastast med
Døme
eit lass med ved
;
ha fullt lass
som etterledd i ord som
billass
flyttelass
høylass
stor mengd
Døme
dei åt eit heilt lass pannekaker
Faste uttrykk
bli køyrd av lasset
ikkje greie å halde følgje
;
bli etter
klubben vart tidleg køyrd av lasset i kampen om seriegullet
dette av lasset
ikkje greie å halde følgje
;
bli etter
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med på å jobbe for
nissen på lasset
noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside
landsforvising
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vise bort eller bli vist bort frå eit land
Døme
han vart dømd til landsforvising
eksil
Døme
leve i landsforvising
Artikkelside
bortkasta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
kaste
(
2
II)
og
bort
Tyding og bruk
mista
;
(brukt) til inga nytte
;
spilt
(
2
II)
Døme
bortkasta tid
;
bortkasta pengar
Artikkelside
mellomlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
legg
(
2
II)
Tyding og bruk
mellomlag
(1)
sum eller anna yting ein gjev imellom i ein bytehandel
;
mellomlag
(2)
Døme
byte bort bilen mot eit mellomlegg på 100 000 kr
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
–
snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside
hol i hovudet
Tyding og bruk
dumt, vanvettig
;
bort i natta
;
Sjå:
hol
,
hovud
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
kaldbrann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukdomstilstand der celler, vev
eller
organ døyr bort og rotnar i eit avgrensa område
tørrote på tømmer
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 51
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100