Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 288 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

vindmylne

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. mylne driven av vindmotor
    Døme
    • vindmylnene i Nederland

Faste uttrykk

  • kjempe mot vindmylner
    etter Cervantes’ roman Don Quijote: kjempe mot innbilte motstandarar
Artikkelside

vimse

vimsa

verb

Opphav

kanskje av vimle

Tyding og bruk

virre, svinse, tulle ikring
Døme
  • fare og vimse att og fram
Artikkelside

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin kanskje samanheng med vicus ‘gard (1), bykvartal, landsby’

Tyding og bruk

frittliggjande bustadhus (for éin familie) oftast med hage
Artikkelside

vigle 2

vigla

verb

Opphav

kanskje av vege (2

Tyding og bruk

ikkje vere i jamvekt;
stå, gå ustøtt
Artikkelside

vigge 2

vigga

verb

Opphav

kanskje samanheng med vigg

Tyding og bruk

Artikkelside

vidåtte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt víðátta, -åtte kanskje samanheng med; norrønt håttr ‘slag, art’

Tyding og bruk

vid, open mark, stor landvidd, særleg i uttrykk

Faste uttrykk

  • vere på vidåtta
    kome på vidvanke, vere heilt utanfor
Artikkelside

vide 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av vid (2

Tyding og bruk

trekt til dømes over kvernsteinar, i kaffikvern eller liknande
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vert – gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

vermde

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av verme (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 7 av 29