Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 146 oppslagsord

hebrear

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kjem frå andre sida av elva’

Tyding og bruk

person frå Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen

hitre

adjektiv

Opphav

komparativ av hit (3; jamfør hitast

Tyding og bruk

som ligg nærmast her, nærmast den talande;
motsett bortre
Døme
  • på den hitre sida av elva

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘drope, elv’; opphavleg brukt om elva Indus om området rundt den

Tyding og bruk

person som er tilhengjar av hinduismen

hitanfor, hitafor

preposisjon

Tyding og bruk

på denne sida av
Døme
  • hitanfor fjorden;
  • hitanfor elva
  • brukt som adverb
    • dei står hitanfor

gøyve 2

gøyva

verb

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

gøyse, velle opp, koke over
Døme
  • røyken gøyver;
  • gryta gøyver over;
  • elva gøyver over

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut

guffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fråstøytande (seig) masse (1)
Døme
  • det renn ei brun guffe ned i elva

gufse

gufsa

verb

Tyding og bruk

  1. blåse (kaldt)
    Døme
    • det gufsar frå elva
  2. kome støytvis
    Døme
    • røyken gufsar