Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
91
oppslagsord
vivisekere
vivisekera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
utføre viviseksjon
Artikkelside
verv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
verve
Tyding og bruk
oppgåve
utføre eit verv
(ulønt) ombod
ha mange offentlege verv
Artikkelside
utøve
utøva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drive med (som yrke
eller liknande
), praktisere, utføre, gjere
utøve ei kunstart
setje i verk
utøve eit vedtak
Artikkelside
utrette
utretta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
utføre
(
2
II)
,
gjere
,
greie
(
3
III)
Døme
utrette ærendet sitt
;
ikkje få utretta stort
Artikkelside
utførsel
substantiv
hankjønn
utførsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
utføre
(
2
II
, 1)
;
sal (av varer) til utlandet, eksport
Døme
utførsel
av varer til England
utførte varer
Døme
verdien av utførselen
Artikkelside
utføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å føre ut
eller
utføre
Døme
utføring av varer
;
utføringa av arbeidet tok lang tid
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowatt-time
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 4)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlækjartime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
arbeide, vere borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
sak
,
målemne
;
problem
,
spørsmål
;
tilhøve
Døme
i mange, somme, visse ting
;
eg må snakke med deg om ein ting
noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
ho kan sine ting
;
setje tinga på plass
–
få orden, klare opp
;
alle gode ting er tre
–
tredje gongen vil det lykkast
;
det er tingen!
–
løysinga, nett det som trengst
noko (livlaust) som finst
;
gjenstand
,
emne
(
1
I)
Døme
gje barna ting i staden for omsorg
;
berre ein daud ting
;
ha vakre ting rundt seg
i
jus
: fast eigedom og lausøyre
i
filosofi
: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
gjerning
,
handling
;
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg store ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
omstende, moment ved sak, tilstand
og liknande
Døme
det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad
;
på mange ting var det lett å merke at noko var gale
noko som blir opplyst
eller
som blir ynskt opplyst
sei meg ein ting: Kvar var du i går?
einskild del av prestasjon, arbeid
og liknande
det var mange ting å gle seg over i framføringa
utveg
,
alternativ
(
1
I)
her er berre to ting å velje mellom
årsak
,
grunn
(
1
I)
han blir rasande for den minste ting
brukt i
uttrykk
for å klassifisere fenomen, omgrep
og liknande
i ein viss kategori:
jordiske ting
brukt i
uttrykk
for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen
og liknande
:
dette var da ein sørgjeleg ting!
brukt saman med
adjektiv
for å uttrykkje overveldande omfang
eller
grad:
det var store ting som han tok på veg
med attributivt
pronomen
:
alle ting
–
allting
;
ingen ting
–
ingenting
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
tingen i seg sjølv
(etter
tysk
das Ding an sich
(Kant))
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
(det å stille seg til) rådvelde
;
hjelp
,
assistanse
;
(einskild) handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
stå til
tenest
;
gjere nokon ei
tenest
;
be ein om ei
tenest
virke, funksjon
;
arbeid
,
stilling
,
plass
,
post
(
2
II)
Døme
møte til
tenest
;
melde seg til
tenest
;
slutte i aktiv
tenest
;
lang og trufast
tenest
;
i kongens teneste
;
ta, søkje
tenest
;
vere gammal, ivrig, ny i tenesta
som etterledd i
forsyningsteneste
etterretningsteneste
militærteneste
sambandstenest
grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling
og liknande
løynd, hemmeleg
tenest
oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak
eller
som forkynnar av evangeliet
Døme
mi heilage
tenest
er å forkynne evangeliet
(jf Rom 15,16)
som etterledd i
altarteneste
gudsteneste
prestetenest
utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid
og liknande
i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
Døme
utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
tenesteytande næring, vare, produkt
Faste uttrykk
gjere teneste
fungere (som), gjere nytte (som)
ein krakk måtte gjere
tenest
som talarstol
;
bussen var gammal og hadde gjort
tenest
lenge nok
stå i tenest hos
ha plass, tilsetjing hos (nokon)
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
ha inntekt, få pengar for utført arbeid
;
med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald)
;
få, ha som inntekt av stilling, arbeid
Døme
han hadde byrja å tene sjølv
;
tene godt, dårleg
;
tene til livsopphaldet
;
tene sitt (daglege) brød
;
tene gode pengar
;
tene 100 000 kr i året
i
uttrykk
:
tene på prisauken
;
tene på krigen
ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
Døme
han hadde tent familien i mange år
vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus
eller
på ein gard)
tene på ein gard
;
tene som hushjelp
verke for, setje kreftene sine inn for
tene eit parti
;
tene ei sak
stille seg
eller
stå til rådvelde for
Døme
tene fedrelandet
tilbe
,
dyrke
(
2
II)
,
ære
(
2
II)
eg og mi ætt, vi vil tene Herren
–
Josva 24,15
Døme
dette tener ikkje henne til ære
kottet får tene som loftsbu
det tener ikkje til noko
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
verke til å nå
eller
oppfylle
tene eit føremål
Faste uttrykk
tene på
ha økonomisk utbyte av, ha økonomisk fordel av, profittere på
tene til
ha som fornuftig føremål, vere godt for
tene til
gjere nytte som, brukast til, fungere som
tene til
verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
vere tent med
ha nytte, fordel, hjelp av
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100