Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 130 oppslagsord

hjartesår 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke, sår i sinnet etter ei djup sorg, særleg kjærleikssorg;

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert

grø, grøde 3

grøda

verb

Opphav

norrønt grǿða; av gro (2

Tyding og bruk

få til å gro;
Døme
  • grø eit sår

Faste uttrykk

gape

gapa

verb

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

enkelmannspakke, enkeltmannspakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lita pakke med steril forbinding og kompress (1, 1) til å leggje på sår

barnegråt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gråt frå barn
Døme
  • høyre sår barnegråt

sårleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leppe (2) som dekkjer kant av sår

arr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ærr, ørr; tyding 3 frå bokmål

Tyding og bruk

  1. merke i huda, særleg etter sår
    Døme
    • arr etter knivskade
  2. i overført tyding: spor etter fysisk eller psykisk krenking
    Døme
    • arr i landskapet;
    • arr i sjela
  3. i botanikk: den øvste delen av griffelen i ein blomster, der pollenet blir fanga opp

såmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som sår korn eller frø for hand
    Døme
    • likninga om såmannenMatt 13,3
  2. i overført tyding: ein som spreier og formidlar tankar el haldningar;
    Døme
    • ein såmann for ei god sak