Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår!ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkårvilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår

vesaldom

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -dom

Tyding og bruk

  1. Døme
    • berre vesaldomen i det huset
  2. Døme
    • kjempe mot svik og vesaldom

verdslegdom

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -dom

Tyding og bruk

det å vere verdsleg
Døme
  • verdslegdomen grip om seg

verdidom

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Tyding og bruk

særleg i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noko har

vedtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tak (2

Tyding og bruk

  1. avgjerd (teken ved avrøysting);
    fråsegn der ei avgjerd blir fastslått
    Døme
    • gjere vedtak om noko;
    • gjere eit samrøystes vedtak;
    • bindande vedtak;
    • etter vedtak i kommunestyret
  2. i jus: rettsavgjerd som ikkje er dom

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð, av liggje; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå, fare, dra i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • urettferdig lærar, dommar, avgjerd, dom, fordeling;
    • urettferdig fordelt
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig;
    Døme
    • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdigejamfør Matt 5,45

upartisk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein upartisk dommar;
  • upartisk dom, avgjerd, framstilling

ugilde

ugilda

verb

Tyding og bruk

gjere ugyldig;
Døme
  • ugilde ein dom

tykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þykki i samansetningar, jamfør þykkja f ‘meining, dom’, av tykkje; samanheng med tokke (1

Tyding og bruk

Døme
  • godtykke;
  • samtykke;
  • seie sitt tykke;
  • etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik;
  • bruke, gjere noko etter eige tykke;
  • om smak og tykke er langt å tretteordtak