Nynorskordboka
underkjenne
underkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underkjennaå underkjenne | underkjenner | underkjende | har underkjent | underkjenn! |
| underkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underkjend + substantiv | underkjent + substantiv | den/det underkjende + substantiv | underkjende + substantiv | underkjennande |
| underkjent + substantiv | den/det underkjente + substantiv | underkjente + substantiv | ||
Tyding og bruk
- setje til side, kjenne ugyldig
Døme
- underkjenne dommen, avgjerda
- verdsetje for lågt, undervurdere
Døme
- ein skal ikkje underkjenne innsatsen hans