Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
228
oppslagsord
kuriositet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiositas
‘nyfikne’
;
jamfør
kuriøs
Tyding og bruk
merkverdig ting
;
sjeldsynt
ting
;
raritet
Døme
ho samla på kuriositetar
;
saka var ein kuriositet
;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego
Faste uttrykk
for kuriositetens skuld
for moro skuld
;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
fullt hus
Tyding og bruk
Sjå:
full
,
hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
Døme
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
Døme
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside
tropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
tysk
,
frå
gammalfransk
trop
,
eigenleg
germansk
ord
;
same opphav som
trupp
Tyding og bruk
underavdeling av militært kompani, batteri
eller liknande
Døme
geværtropp
;
kommandotropp
;
stille opp troppen
i
fleirtal
: militære styrkar
Døme
sende troppar inn i byen
;
fiendtlege troppar
speidaravdeling av fleire patruljar
Døme
speidartropp
gruppe
,
flokk
,
mannskap
(
1
I)
Døme
den norske (VM-)troppen
;
kome i samla tropp
i
fleirtal
:
samle, mønstre troppane
Artikkelside
nype
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
hyben
og
svensk
nypon
;
same opphav som
hjupe
Tyding og bruk
raud og krukkeforma frukt hos
rose
(
1
I
, 1)
med mange små frø inni
Døme
ho samla nyper for å lage nypete
Artikkelside
partitur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
partitura
‘(inn)deling’
;
jamfør
partitiv
Tyding og bruk
utskrift av notar for eit orkesterverk der alle røystene i ein fleirtonig komposisjon er førte opp samla under kvarandre
Artikkelside
motiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
, av
motivus
‘som set i rørsle, drivande’
;
samanheng med
mosjon
Tyding og bruk
grunn til at ein gjer noko
;
tildriv
, drivkraft, føremål
Døme
motiva for ei handling
;
motivet for eit brotsverk
;
handle ut frå edle motiv
i
jus
: grunngjeving for eit lovframlegg
;
samla førearbeid til ei lov
emne for ein litterær tekst eller eit kunstverk
Døme
bergtaking er eit vanleg motiv i folkevisene
det som er avbilda eller framstilt til dømes på eit fotografi, i eit målarstykke eller som skulptur
Døme
eit godt motiv
;
målarstykke med motiv frå eldre bydelar
i
musikk
: kort tonerekkje
;
minste melodiske
eller
rytmiske eining i ein komposisjon
Artikkelside
faktaboks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innramma del av side der
fakta
til teksten rundt er samla
;
faktarute
Døme
sjå faktaboksen på neste side
Artikkelside
omsetjing
,
omsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
omsetje
(3)
Døme
drive med
omsetjing
frå framande mål
omsett litteratur
Døme
gje ut mange
omsetjingar
kjøp og sal av varer og andre verdiar
;
omsetnad
(1)
samla sum av det eit føretak har selt for (i ein periode)
;
omsetnad
(2)
mengd stoff som passerer ein kjemisk eller metallurgisk prosess i eit visst tidsrom
;
omsetnad
(3)
Artikkelside
omsetnad
substantiv
hankjønn
omsetning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
omsetje
Tyding og bruk
kjøp og sal av varer og andre verdiar
Døme
omsetnad av aksjar
samla sum av det eit føretak har selt for i ein periode
Døme
firmaet har ein omsetnad på 10 mill. kroner i året
mengd stoff som passerer ein kjemisk
eller
metallurgisk prosess i eit visst tidsrom
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100