potte 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’Tyding og bruk
lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
- sitje på potte;
- nattpotte;
- blomsterpotte
- i uttrykk:
- vere tett som ei potte – heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft
Faste uttrykk
- sur som ei pottesvært sur