Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 131 oppslagsord

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir (1 og læger

Tyding og bruk

  1. opplagsstad for varer, avling eller liknande
    Døme
    • gå og hente noko på lageret;
    • produsere noko for lager
  2. forråd, varemengd
    Døme
    • ha eit lager med ost;
    • selje ut lageret
  3. maskindel som held på plass ein roterande aksling;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengeleg på eit lager
      • ha kjøt på lager
    • sitje inne med og vere klar til å hente fram
      • ho hadde alltid ei god historie på lager

rollespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. improvisert gruppearbeid der deltakarane speler roller i tenkte situasjonar frå det verkelege livet
    Døme
    • kurset er sett saman av førelesingar, samtalegrupper og ulike rollespel
  2. spel eller leik der kvar deltakar spelar ei rolle med gjevne eigenskapar, ofte sett i ei fiktiv verd, der dei skal fortelje ei historie gjennom spelet
    Døme
    • rollespelet er sett i ei fantasiverd med drakar og demonar;
    • ho spela rollespel på dataen

kosteleg

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, frå lågtysk; av koste (1

Tyding og bruk

  1. svært morosam
    Døme
    • ei kosteleg historie
    • brukt som adverb
      • more seg kosteleg

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

i.e.

forkorting

Opphav

av latin id est ‘det er’

Tyding og bruk

forkorting for det er eller det vil seie
Døme
  • dei vil ta vare på munnleg historie, i.e. lyd- og videoopptak av forteljingar om levd liv

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin

klassisk danning

Tyding og bruk

danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Sjå: klassisk

livshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie om eller skildring av eit menneskeliv

koke i hop

Tyding og bruk

finne på, dikte opp;
Sjå: koke
Døme
  • koke i hop ei historie