Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

òg vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita dekorasjonsteikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet eller føre eller etter kvart kapittel
  2. stutt kjenningsmelodi, karakteriserande kjennemerke
    Døme
    • ha ei fast spalte i avisa med sin eigen vignett over

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
    Døme
    • skogteig;
    • slåtteteig
  2. om eldre forhold: kvart av dei (like store) stykka som eit jordstykke er delt i (slik at kvar del ligg mellom delar som andre eig eller bruker);
    jamfør teigblanding
  3. kvart av dei (rektangulære) stykka som eit åkerland er delt i, avgrensa med fòrer langs sidene (og høgast på midten)
  4. slåtteland som ein slåttekar slår på éin gong
  5. åkerstykke som gjev ei viss mengd korn
  6. avgrensa del av ei flate;
    i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  7. del av teksta på avis- eller bokside avgrensa av loddbeine mellomrom;

tabell

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av latin tabula ‘tavle’

Tyding og bruk

samanstilling av tal i rubrikkar med forklaring øvst i kolonnane eller i ei spalte framføre

spørjespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spalte i eit blad eller ei avis der redaksjonen svarer på spørsmål frå lesarane

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt, spalte særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte i ei avis eller eit tidsskrift

spalting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spalte

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (4) som skal fylle opp ei spalte (1, 2)

-spaltar

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1, 2)

Tyding og bruk

stykke på så mange spalter som førsteleddet nemner; til dømes i einspaltar og tospaltar