Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
omsynslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje viser
omsyn
(2)
;
brutal
Døme
ein hard og omsynslaus tyrann
brukt som
adverb
oppføre seg omsynslaust
Artikkelside
grense
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
lågtysk
,
frå
slavisk
;
jamfør
russisk
gran
‘grense’
Tyding og bruk
linje mellom geografiske område,
til dømes
mellom statar, fylke, eigedomar
Døme
grensa mellom Noreg og Sverige
;
bu nær grensa
;
gå opp grensene mellom eigedomane
som etterledd i ord som
fiskerigrense
landegrense
riksgrense
tenkt linje mellom ulike tilstandar
Døme
grensa mellom rett og urett
;
dette ligg på grensa til det absurde
punkt ein ikkje kan eller bør overskride
Døme
oppføre seg på grensa til det useriøse
;
nå grensa for det ein kan tole
;
på grensa til å vere ærekrenkjande
;
halde seg innanfor visse grenser
;
det får vere grenser for tull
;
det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser
som etterledd i ord som
aldersgrense
fartsgrense
smertegrense
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
gå over alle grenser
gå for vidt
grådigskapen går over alle grenser
setje grenser
bestemme kva som er akseptabelt
setje grenser for kva barna skal få gjere
bestemme kva som er mogleg
berre fantasien set grenser
sprengje grenser
overgå det ein kunne før
;
utvide innsikta eller liknande
ungdomar er opptekne av å sprengje grenser
;
ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside
binde
binda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
binda
Tyding og bruk
knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
binde på seg eit hovudplagg
;
binde eit tau kring noko
;
binde om sår
;
binde opp greinene på ein bærbusk
lage
eller
gjere i stand med å flette, knyte
eller
feste på annan måte
Døme
binde kornband
;
binde korger
;
binde inn ei bok
strikke
(
2
II)
,
spøte
(
2
II)
Døme
binde hoser
få til å feste seg
;
knyte fast til seg
;
halde på plass
Døme
grasrota bind jorda
;
steinane skal binde kvarandre i muren
;
sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
vere bunden til familien
;
ho var bunden til sjukesenga
forplikte
(1)
Døme
vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid
;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje
rentefot
for eit lån i ein viss periode
binde seg
forplikte seg
forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden
;
ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
dansarane bind seg for mykje
Artikkelside
forhalde
forhalda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
‘halde tilbake, halde fast ved’
Faste uttrykk
forhalde seg til
ta stilling til
;
ta omsyn til
;
handtere
forhalde seg til realitetane
;
dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes
;
noko som er vanskeleg å forhalde seg til
ha eit visst
forhold
til
;
relatere til
variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
forhalde seg
oppføre seg
;
fare fram
;
vere
ein lyt forhalde seg roleg
;
saka forheld seg slik dei seier
vere ein samanheng
;
ha seg
;
vere
(
4
IV)
dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
Artikkelside
forholdsordre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordre om korleis ein skal oppføre seg i ein viss situasjon
;
direktiv
Artikkelside
dummenikk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dum person
;
dumrian
;
dummepeter
Døme
oppføre seg som ein dummenikk
Artikkelside
rølpe
rølpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
oppføre seg rølpete
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at, át
Tyding og bruk
(bort) til, (inn) til, mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå (bort) åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
i
uttrykk
:
Døme
kome åt nokon
–
kome innpå nokon, få has på nokon
vere åt nokon
–
vende seg til nokon, vere på nokon
på grunn av
;
til
(
3
III)
Døme
le, flire åt noko(n)
;
vere sint åt noko(n)
–
på noko(n)
til, for, til bruk for
Døme
gje plass åt ein
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
han laga det åt meg
;
arbeide åt seg sjølve
–
for seg sjølve, til eige bruk
Døme
gjere åt seg
–
forrøyne seg
;
gjere åt noko
–
kurere noko
som merke på eigehøve:
til
(
3
III)
Døme
åkeren åt grannen
som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
som
adverb
: i koll
Døme
dette, drive åt
som
adverb
;
i
uttrykk
:
Døme
bere seg
el.
fare åt
–
fare fram, oppføre seg
som
adverb
Døme
tale, seie åt
–
seie til, vende seg til
som
adverb
Døme
gjere åt
–
lækje (særleg med trolldomsråder)
;
gjere åt for ei sykje
–
òg: trolle
som
adverb
Døme
gå åt
–
stryke med, omkome
som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
som
adverb
;
om åtgåing, etterrøknad
og liknande
:
etter
(
2
II)
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
–
leie kvarandre
;
følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
som
adverb
:
i ferd med
han er åt og slår
Faste uttrykk
finne åt
laste, spotte
leggje åt
klemme hardt til
Artikkelside
verdsmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
fransk
Tyding og bruk
verdsvan mann
Døme
oppføre seg som ein verdsmann
Artikkelside
vaksen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxinn
;
perfektum partisipp
av
vaxa
‘vekse’
Tyding og bruk
som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
Døme
tidleg vaksen
;
i vaksen alder
;
berre for vaksne
;
aldri bli skikkeleg vaksen
;
oppføre seg som ein vaksen
som er (slik
eller
slik) på vokster
Døme
grannvaksen
;
krokvaksen
;
fint vaksen
som det veks (det
eller
det) på
Døme
grasvaksen
fullt ut dugande, stor
Døme
ikkje vere vaksen nok til ei stilling
;
ein vaksen kniv
som
forsterkande
adverb
:
særs
, svært
Døme
det var vakse morosamt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100