Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

in persona

adverb

Opphav

latin

Tyding og bruk

i eigen person;
personleg

megalomani

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk megas, megalo- ‘kjempe-'; jamfør mega- og -mani

Tyding og bruk

sjukleg førestilling om eigen stordom;

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitande person’, av idios ‘eigen’

Tyding og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt
    Døme
    • den idioten køyrde mot raudt lys;
    • eg er ein idiot når det gjeld teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk
    Døme
    • din idiot!
  3. i samansetningar: person som har svært einsidige interesser

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

icing

substantiv hankjønn

Uttale

aising

Opphav

engelsk kortform for icing the puck

Tyding og bruk

slag i ishockey frå eigen banehalvdel og over mållinja til motparten

idiom

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; frå gresk idioma ‘noko særmerkt, særhått’, av idios ‘eigen’

Tyding og bruk

  1. vending eller uttrykksmåte som er særmerkt for eit språk
  2. uttrykk (4) der det ikkje er nok å skjøne dei einskilde orda for å skjøne heile uttrykket
    Døme
    • ‘å kjøpe katta i sekken’ er eit idiom
  3. eldre nemning for dialekt eller språk

identitetsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med (eigen) identitet (2)

notat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av notare; jamfør notere

Tyding og bruk

  1. oppteikning, merknad
    Døme
    • gjere notat på ei førelesing;
    • ta notat til eigen bruk
  2. utgreiing, melding (til intern bruk)
    Døme
    • lage eit notat om marknadssituasjonen

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

nærmast, nærast

adverb

Opphav

superlativ av nær (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome nærmast etter nokon i køen
    • brukt som preposisjon:
      • sitje nærmast inngangen
  2. mest intim, fortruleg
    Døme
    • du står henne nærmast
  3. så godt som, nesten
    Døme
    • han er nærmast fritenkjar

Faste uttrykk

  • seg sjølv nærmast
    oppteken først av eigen føremon