Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
116
oppslagsord
omdøme
,
omdømme
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umdǿmi
Tyding og bruk
dom eller meining om noko eller nokon
;
rykte
(2)
Døme
stå høgt i folks
omdøme
;
tenkje på
omdømet
sitt
evne til å døme om noko
;
dømekraft
;
skjøn
(1)
Døme
ha eit sikkert
omdøme
Artikkelside
omdøming
,
omdømming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å døme om noko eller nokon
;
vurdering
;
verdsetjing
Døme
gje ei nøktern omdøming av miljøet
Artikkelside
adverbial
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
adverbiaˊl
Opphav
substantivering av
adverbial
(
2
II)
Tyding og bruk
adverbialt setningsledd
Døme
'i går' og 'til Paris' er døme på adverbial
Artikkelside
massevis
adverb
Tyding og bruk
svært mykje
;
store mengder
Døme
det finst massevis av døme
brukt som
substantiv
:
dei fekk gåver i massevis
Artikkelside
nord
2
II
adverb
Opphav
norrønt
norðr
;
jamfør
nordre
og
nørdst
Tyding og bruk
i
nord
(
1
I
, 1)
;
i den nordlege delen av eit område
;
på nordsida
;
mot nord, i nordleg retning
Døme
byen ligg nord for elva
;
fare langt nord i landet
lenger oppe i dalen
;
oppover dalen
Faste uttrykk
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
la hovuda rulle
Tyding og bruk
Sjå:
hovud
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
Artikkelside
dom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dómr
,
jamfør
tysk
tun
og
engelsk
do
‘gjere’
;
jamfør
-dom
Tyding og bruk
sluttavgjerd i ei rettssak
Døme
felle ein dom
;
domen lyder på to års fengsel
;
dom utan vilkår
;
ein mild dom
;
anke ein dom
;
utan lov og dom
vurdering
,
meining
(2)
Døme
min dom om kunstverket
Faste uttrykk
dom på vilkår
vilkårsdom
dom utan vilkår
dom som må sonast
i dyre domar
svært dyrt
kome opp til doms
om sak for retten: vere klar til domfelling
setje seg til doms over
fordøme, døme, kritisere
utan lov og dom
utan rettargang
bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside
skjere alle over éin kam
Tyding og bruk
døme eller behandle (alle) på same måte
;
ikkje gjere skil på
;
Sjå:
kam
,
skjere
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100