Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
lose
2
II
,
lòse
2
II
losa, lòsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losa
;
av
los
(
3
III)
Tyding og bruk
kome, gå i gang
;
losne
;
breste
(
2
II)
Døme
isen loste i elva
;
lose i gråt
;
lose i lått
løyse eller setje i gang
Døme
lose skot
;
lose på beltet
Artikkelside
brake
2
II
braka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
braka
Tyding og bruk
gje ein sterk og knakande lyd
;
dundre
(
2
II)
Døme
det brakar i isen
;
bilane støytte i hop så det braka
om eld:
sprake
(
2
II)
Faste uttrykk
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
Artikkelside
prepareringsmaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
maskin til å
preparere
(3)
med
Døme
bruke prepareringsmaskin på isen
Artikkelside
overvatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vatn som kjem
eller
har kome opp på overflata av noko
Døme
det er overvatn på isen
;
overvatn på skipsdekket
Artikkelside
isøks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside
isenkram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
isen
‘jern’ og
kram
Tyding og bruk
jernvarer
Artikkelside
isfiske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fiske som går føre seg på islagde vatn ved å bore eller hogge hol gjennom isen for snøret
Artikkelside
ishockey
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lagspel som blir spela på ei islagd bane av to seksmannslag (med innbytarar), der spelarane bruker skeiser og slår ein
puck
langs isen med eit slags køller
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Døme
ein lur gøymestad
;
det var ein lur plan
;
no må vi finne på noko lurt!
lur som ein rev
brukt som adverb:
smile lurt
framtenkt
Døme
det er lurt å spørje kjentfolk
lumsk
Døme
isen kan vere lur
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100