Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 196 oppslagsord

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid
Artikkelside

prevensjon

substantiv hankjønn

Uttale

prevensjoˊn; prevangsjoˊn

Opphav

av latin praevenire ‘kome føre, hindre’

Tyding og bruk

  1. i jus: det å førebyggje lovbrot
  2. det å førebyggje svangerskap
    Døme
    • informere om prevensjon
  3. Døme
    • dei brukte ikkje prevensjon
Artikkelside

preventiv krig

Tyding og bruk

krig som skal hindre ein annan (større) krig;
Sjå: preventiv
Artikkelside

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

førebyggjande, hindrande

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som skal hindre ein annan (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal førebyggje nye brotsverk
  • preventivt middel
    middel til å hindre svangerskap
Artikkelside

pool

substantiv hankjønn

Uttale

pul

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk poule; same opphav som pulje

Tyding og bruk

  1. samskipnad eller avtale innanfor handel eller industri for å hindre innbyrdes konkurranse;
  2. samarbeidsordning mellom idrettsorganisasjonar og fabrikantar av idrettsutstyr
  3. form for biljard
Artikkelside

preventivt middel

Tyding og bruk

middel til å hindre svangerskap;
Sjå: preventiv
Artikkelside

oljevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak for å hindre og avgrense skadar ved oljeureining
Artikkelside

oljelense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjede av plastrøyr eller anna som skal hindre olje i å spreie seg på vatn;
jamfør lense (1
Artikkelside

pakkboks

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør pakke (1 og pakke (2

Tyding og bruk

pakning (3) som skal hindre væskelekkasje kring rørlege maskindelar
Artikkelside

oppdekking

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dekkje

Tyding og bruk

  1. mat, drikke og dekkjetøy som høyrer med til eit måltid
    Døme
    • det var middag med full oppdekking
  2. i ballspel: det å halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen eller liknande;
    Døme
    • ha skikkeleg oppdekking i forsvaret
  3. Døme
    • få full oppdekking for utgiftene
Artikkelside
Side 2 av 20