Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
mosegrøn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
djup gulgrøn
Døme
mosegrøne steinar
;
ei mosegrøn bukse
Artikkelside
søvn
,
svevn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svefn
;
av
sove
Tyding og bruk
det å sove
;
medvitslaus kviletilstand når ein søv
Døme
liggje i djup søvn
;
få for lite søvn
;
vekkje ein av, or
svevnen
;
gni søvnen or auga
;
gråte seg i søvn
langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn
;
dvale
Døme
gjere det ein må som i ein søvn
daude
(
1
I
, 1)
Døme
sove den siste svevnen
Faste uttrykk
den ævelege søvnen
døden
falle i søvn
sovne
i søvne
òg:
i svevne
;
medan ein søv
snakka, gå i søvne
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
som er utan lys
;
lite
eller
ikkje opplyst
;
motsett
lys
(
2
II
, 2)
Døme
mørke haustkveldar
;
det blir tidleg mørkt
;
det var stummande mørkt i kjellaren
;
eg må gå før det blir mørkt
om farge: som nærmar seg svart
Døme
ho hadde mørkt hår og brune auge
;
eg liker best mørke fargar
;
dei fleste hadde mørke dressar i gravferda
;
det kjem mørke skyene inn frå vest
brukt som
adverb
:
han er mørk blond
;
vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
om lyd: som ligg lågt på toneskalaen
;
djup
(
2
II
, 3)
,
grov
(
3
III
, 4)
Døme
mørke og lyse tonar
;
han har ei mørk røyst
alvorleg
(2)
,
dyster
,
håplaus
(1)
;
trist
(2)
Døme
mørke utsikter
;
eit mørkt punkt i historia
;
forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida
;
vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
brukt som adverb:
det såg mørkt ut for henne
;
dei såg mørkt på framtida i bransjen
ukjend
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Døme
den mørke mellomalderen
Faste uttrykk
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
magedrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraftig, djup innanding
Døme
ta eit magedrag av sigaren
Artikkelside
koma
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘djup søvn’
Tyding og bruk
langvarig, djup medvitsløyse
Døme
pasienten er i koma
Faste uttrykk
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
metta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i kjemi: (om stoff) som har teke opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
Døme
metta damp
;
ein metta løysning
;
metta feittsyrer
;
i metta tilstand
som er fylt opp heilt
eller
fylt opp av noko anna
Døme
ein metta marknad gjorde at dei måtte redusere produksjonen
intens eller konsentrert
Døme
blåfargen var veldig metta og djup
Artikkelside
meterdjup
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er rundt éin meter djup
Døme
meterdjup snø
Artikkelside
lykkefølelse
,
lukkefølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djup kjensle av glede og velvære
;
lykkekjensle
;
jamfør
lykke
(3)
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100