Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 60 oppslagsord

sport

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av disport, gjennom gammalfransk; frå latin eigenleg ‘moro, tidtrøyte’

Tyding og bruk

  1. samnemning på ymse former for kroppsøving, idrett og fritidssyssel
    Døme
    • klatresport;
    • motorsport;
    • seglsport;
    • skisport;
    • travsport;
    • drive med sport og idrett
  2. noko som er populært eller spennande
    Døme
    • epleslang er ein utbreidd sport;
    • det gjekk sport i innsamlinga
Artikkelside

sporte

sporta

verb

Tyding og bruk

drive med sport
Artikkelside

rekreasjonsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

friluftsområde, park, idrettsanlegg eller liknande der folk kan kvile, drive sport eller kople av
Artikkelside

ridesport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sport der ein tevlar i riding på hest
Døme
  • vere interessert i hest og ridesport
Artikkelside

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

frå fransk; sjå revansjere

Tyding og bruk

  1. det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
    Døme
    • ta revansj;
    • få revansj
  2. siger i til dømes krig, sport eller spel etter eit tidlegare nederlag mot same modstandaren
Artikkelside

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside

sportsdukkar, sportsdykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv med dykking som sport
Artikkelside

overdrive

overdriva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive for vidt;
    praktisere meir enn som vel er
    Døme
    • sport må ikkje overdrivast
  2. setje for høgt eller ta for hardt i;
    smørje for tjukt på;
    skryte
    Døme
    • overdrive verdien av noko;
    • ho er fæl til å overdrive
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
Artikkelside

motspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i sport og kortspel: det å spele mot nokon
Døme
  • drive eit merkeleg motspel
Artikkelside
Side 1 av 6