Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

bindande

adjektiv

Tyding og bruk

som ein er bunden av;
jamfør binde (7)
Døme
  • bindande avtale;
  • juridisk bindande

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

realitetsvotering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endeleg og bindande votering

prøveavrøysting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røysting til orientering før ei endeleg og bindande røysting;

prøvevotering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

votering til orientering før ei endeleg og bindande votering;

prøverøysting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røysting til orientering før ei endeleg og bindande røysting;

rettsgild

adjektiv

Tyding og bruk

juridisk bindande;
Døme
  • ein rettsgild avtale;
  • fullmaktene er rettsgilde

rettskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har rettskraft;
som er endeleg eller bindande
Døme
  • ein rettskraftig dom
  • brukt som adverb:
    • saka var rettskraftig avgjort

rettleiande pris

Tyding og bruk

pris som er sett av produsenten, men som ikkje er bindande for detaljisten;
Sjå: rettleie

rettskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ei rettsavgjerd har bindande og endeleg verknad, det vil seie at ho ikkje kan omstøytast med hjelp av vanlege rettsmiddel