Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
svelle
svella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svella
Tyding og bruk
få større omfang
;
bolne
,
tjukne
(
2
II)
,
trutne
(
2
II)
Døme
gryna svell under koking
;
bekken svell opp i regnvêr
;
det er svært kor han svell ut
–
legg på seg
fryse til eit tjukt islag
lage seg
svoll
(1)
;
hovne opp
Døme
fingeren svall
losne av betennelse
flisa svall ut av fingeren
Artikkelside
pløse
2
II
pløsa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
pløse seg
svelle ut i posar
;
blære seg
(1)
lefsa skal pløse seg
Artikkelside
pløse seg
Tyding og bruk
svelle ut i posar
;
blære seg
(1)
;
Sjå:
pløse
Døme
lefsa skal pløse seg
Artikkelside
orgasme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
organ
‘svelle’
Tyding og bruk
høgdepunkt av lystkjensle under seksuell opphissing
;
seksuell utløysing
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
kjøve
kjøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǿfa
Tyding og bruk
ta pusten frå
;
kvele
(1)
Døme
kjøve nokon
;
bli kjøvd av røyk
sløkkje
(1)
;
dempe
Døme
kjøve elden
brukt som adjektiv
ein kjøvd lyd
om rennande vatn: svelle opp av frost
;
bli oppdemd av is
Døme
bekken kjøver opp
Artikkelside
knyte seg
Tyding og bruk
Sjå:
knyte
dra seg saman
;
klemme
Døme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
Døme
epla knyter seg
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
knyte teppe
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
bule ut
Tyding og bruk
stå ut som ein
bule
(
2
II)
;
svelle, bule
;
Sjå:
bule
Døme
magen bula ut
;
den eine veggen bular ut
Artikkelside
vatne treverk
Tyding og bruk
væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
;
Sjå:
vatne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100