Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 168 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (7

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare

racerbil, resarbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil med lågt tyngdepunkt som kan køyre særs fort og nyttast til konkurransar og race (1)

remse opp

Tyding og bruk

seie noko fort og mekanisk;
Sjå: remse
Døme
  • dei remsar opp fire grunnar til at dei drog

på rekordtid

Tyding og bruk

svært fort;
Sjå: rekordtid
Døme
  • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

remse 3

remsa

verb

Tyding og bruk

seie noko (utanåtlært) fort og mekanisk;
Døme
  • remse bøner

Faste uttrykk

  • remse opp
    seie noko fort og mekanisk;
    ramse opp
    • dei remsar opp fire grunnar til at dei drog

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

grisekøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å køyre fort og uforsiktig;
jamfør grise- (2)
Døme
  • politiet har fått fleire meldingar om grisekøyring i sentrum;
  • området opplever mykje grisekøyring om nettene