Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

virkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

resultat av noe som har kraft til å endre;
Eksempel
  • årsak og virkning;
  • ha en god virkning;
  • virkningene på lang sikt;
  • beregne virkningen av noe;
  • med øyeblikkelig virkning

gi seg utslag

Betydning og bruk

vise en virkning;
Se: utslag
Eksempel
  • lønnsøkning gir seg utslag i høyere priser

gjøre underverker

Betydning og bruk

ha god virkning;
Eksempel
  • medisinen gjorde underverker

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
    Eksempel
    • slå ut en vindusrute;
    • han slo ut en tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Eksempel
    • bli slått ut i en turnering;
    • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
  3. sette ut av spill
    Eksempel
    • være helt slått ut av varmen
  4. gjøre en brå bevegelse utover
    Eksempel
    • slå ut med armene;
    • fuglen har slått ut vingene;
    • viseren slo ut
  5. gi positivt resultat på test eller prøve
    Eksempel
    • promilletesten slo ut
  6. få en bestemt virkning;
    føre til
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser
  7. brått komme fram og vise seg
    Eksempel
    • eksemet slo ut;
    • frustrasjon som slår ut i sinne
  8. tømme ut væske eller masse
    Eksempel
    • slå ut vaskevannet

økologisk fotavtrykk

Betydning og bruk

virkning menneskelige aktiviteter har på økosystemet;

hva kom først av høna og egget?

Betydning og bruk

retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning;
Se: høne

bite på

Betydning og bruk

Se: bite
  1. la seg narre
    Eksempel
    • de bet på spøken
  2. ha virkning på
    Eksempel
    • alderen biter ikke på henne

prelle av

Betydning og bruk

Se: prelle
  1. gli av, støtes tilbake
    Eksempel
    • pilene prellet av mot skjoldet
  2. bli uten virkning
    Eksempel
    • foreldrenes formaninger prellet av på barna

falle til jorden

Betydning og bruk

bli uten virkning;
mislykkes;
Se: falle

avskrekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som virker til skrekk og advarsel;
skremmende, illevarslende
Eksempel
  • straff skal ha avskrekkende virkning;
  • et avskrekkende eksempel
  • brukt som adverb:
    • vanskene virket ikke avskrekkende