Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

veipatrulje, vegpatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politipatrulje som kontrollerer trafikken;
mannskap fra bilistorganisasjon som hjelper trafikantene

patrulje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk patrouille; se patruljere

Betydning og bruk

  1. vakt- eller rekognoseringsrunde
    Eksempel
    • patrulje
  2. mannskap som gjør patruljetjeneste
    Eksempel
    • en militær patrulje
  3. minste speideravdeling

speiderpatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekognoseringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) sendt ut for å rekognosere et område

hundepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) (av soldater, politifolk eller lignende) som har med seg spesialtrente hunder

skolepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje av skoleelever som hjelper skolekameratene sine over farlige gater og veier i nærheten av skolen

bevokte

verb

Uttale

bevåkˊte

Opphav

fra lavtysk; av vokte

Betydning og bruk

holde vakt over
Eksempel
  • området bevoktes av en patrulje med hunder;
  • inngangen er bevoktet

hjelpepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) som yter hjelp i alvorlig situasjon;
jamfør hjelpekorps
Eksempel
  • en hjelpepatrulje ble sendt til fjells

patruljetjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

av patrulje

Betydning og bruk

tjeneste som går ut på å overvåke, rekognosere eller holde vakt

patruljefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fører av en patrulje (2)
  2. leder for en speiderpatrulje