Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk ‘sende ut’

Betydning og bruk

  1. forsyne med utstyr;
    skaffe det nødvendige;
    Eksempel
    • være utstyrt med alle hjelpemidler;
    • leiligheten var godt utstyrt;
    • utstyre seg med skuddsikker vest
  2. brukt som adjektiv: utrustet (2) med gode evner
    Eksempel
    • være godt utstyrt fra naturens side

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter

Betydning og bruk

  1. bilde som bare gir omrisset av det avbildede
  2. omriss av noe eller noen (mot lys bakgrunn);
    Eksempel
    • se silhuetten av noe mot himmelen