Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

tenner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat til å tenne (1) noe med
    Eksempel
    • tenner til sigarett
  2. innretning som en bruker for å få eksplosiv til å gå av;
    Eksempel
    • elektrisk tenner
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    2. bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint
Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    1. spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    2. gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    1. gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    2. føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

tørk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (2

Betydning og bruk

  1. det å gjøre eller bli tørr
    Eksempel
    • henge klesvasken til tørk
  2. forhold for tørking
    Eksempel
    • vind og sol gir god tørk

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåren
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • han skar vekk skallet;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    1. briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    2. slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    3. ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lavtysk kunstich

Betydning og bruk

  1. laget av mennesker eller maskiner;
    til forskjell fra naturlig (2)
    Eksempel
    • blomstene var kunstige;
    • dropsene var laget med kunstig søtstoff;
    • han hadde fem kunstige tenner
  2. som ikke virker ekte eller oppriktig;
    Eksempel
    • sette et kunstig skille;
    • hun hadde et kunstig smil
    • brukt som adverb
      • han oppførte seg kunstig og unaturlig

Faste uttrykk

  • kunstig befruktning
    befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon;
    assistert befruktning
  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
  • kunstig åndedrett
    1. metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
      • de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
    2. økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
      • avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside

stjerneskudd, stjerneskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lysende stripe på nattehimmelen dannet av et himmellegeme som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren
  2. pinne som er innsatt med et stoff som gnistrer når en tenner på det
    Eksempel
    • på nyttårsaften holdt vi stjerneskudd mens vi så på rakettene
  3. i overført betydning: nykommer som er i ferd med å etablere seg og bli berømt
    Eksempel
    • 22-åringen er årets stjerneskudd på landslaget
Artikkelside

tungespisslyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyd som blir artikulert med tungespissen (mot leppe, tenner eller gane);
Artikkelside

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving;
    • en stygg ulykke;
    • et stygt sår
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside