Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

suveren 1

substantiv hankjønn

Uttale

suvereˊn

Opphav

Betydning og bruk

fyrste (1), konge (, 1);

suveren 2

adjektiv

Opphav

fra fransk ‘høyest’

Betydning og bruk

fri, uavhengig
Eksempel
- en suveren stat;
- et folks suverene rettigheter
svært god eller dyktig
Eksempel
- være suveren i en konkurranse;
- han er suveren i engelsk
- brukt som adverb:
  spille helt suverent
fullstendig, absolutt
Eksempel
- med suveren forakt
- brukt som adverb:
  suverent se bort fra reglene

beherskelse

substantiv hankjønn

Uttale

behærˊskelse

Betydning og bruk

evne til å beherske seg;
det å være behersket
Eksempel
- miste beherskelsen
det å beherske (1) noe
Eksempel
- få en pris for suveren beherskelse av filmspråket

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

bedre, dyktigere eller lignende;
i særklasse;
suveren (2, 2)
Eksempel
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
klar (1, 7)
Eksempel
- en overlegen vinner
- brukt som adverb:
  seire overlegent
som har store tanker om seg selv;
storsnutet, hoven
Eksempel
- en overlegen fyr

kaldblodighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være kaldblodig (2)

Eksempel

et bevis på noens kaldblodighet;
redningsmannskapet viste suveren kaldblodighet