Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

streike

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'

Betydning og bruk

iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;
delta i streik (1);
gå til streik
Eksempel
- streike for høyere lønn;
- flere tusen av forbundets medlemmer streiker
nekte å utføre noe, som protest
Eksempel
- nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
slutte å fungere
Eksempel
- motoren streiket

streik

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
Eksempel
- bli tatt ut i streik;
- forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
- mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
- - generalstreik
  - punktstreik
  - sympatistreik
det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
- - skattestreik
  - sultestreik

streikerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (, 1) til å streike

Eksempel

ta i bruk streikeretten;
frata arbeiderne streikeretten

sympatistreike

verb

Betydning og bruk

streike (1) for å støtte andre som er i arbeidskonflikt