Avansert søk

132 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

straffebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff

strafferamme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nedre og øvre grense for fastsetting av straff for en forbrytelse

sone sin straff

Betydning og bruk

sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd;
Se: straff

straffskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

som har gjort noe straffbart;
skyldig til straff
Eksempel
  • bli funnet straffskyldig

straffri, straff-fri

adjektiv

Betydning og bruk

fritatt for straff

straffange, straff-fange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som soner straff i fengsel

strafferunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i skiskyting: ekstra runde lagt til som straff for bom (2, 1)

strafferettslig

adjektiv

Betydning og bruk

som vedrører strafferett
Eksempel
  • forholdene er strafferettslig foreldet;
  • strafferettslig rekasjon

Faste uttrykk

  • strafferettslig tilregnelig
    som kan idømmes straff
  • strafferettslig utilregnelig
    som ikke kan idømmes straff på grunn av psykisk sykdom